Den lille jenta og stemmen

"Har du det bra?" spurte en stemme.
"Ja" var svaret fra en liten jente.
"Du har da mange venner?" spør stemmen.
"Nei," var svaret fra den lille jenta denne gangen.
"Hvorfor ikke? Du er da lykkelig." spør stemmen, men denne gangen med et stort spørsmålstegn i stemmen.
Den lille jenta svarer like sterkt og tydelig som tidligere.
"Jeg er stygg, de liker meg bare ikke. Vet ikke helt hvorfor.."
Jenta trekker pusten dypt inn og sier, "Det har alltid vært sånn, jeg forstår det ikke. Men jeg har ikke har bare hatt det sånn alltid egentlig. De pleier å slå også, jeg pleier å være heldig hvis jeg ikke får blåmerke! Men sånn er det vell bare, mange som har det sånn, det er vell vanlig. Og jeg fortjener det vell egentlig."
Stemmen hun bare kan høre begynner å gråte.
"Hvorfor gråter du?" spør den lille jenta."Jeg gråter ikke!"
"Det andre gjør med mine minste, gjør de mot meg." sier mannen forsiktig.
"Siden du er dyrebar i mine øyne, får du stor ære og jeg elsker DEG!"
Jenta smiler.

Dette var en samtale jeg hadde me Gud når jeg var rundt 10-11år. Gud minte meg på denne samtalen i en drøm, for to tre dager siden. Og jeg måtte skrive den ned.

Det er veldig mange barn, ungdommer og voksne som har det slik som jeg hadde det en gang i tiden. Men det betyr virkelig ikke hva andre tenker om deg. Du er verdifull i Guds øyne, og ingeting annet betyr noe. DU betyr noe for verden, DU betyr noe for Gud!